China: From hell to heaven

Tags: Asia, Bike Expedition 2005, China, Cycling, Norwegian

We had just left the marvellous but crowded city of Pingyao in China and we looked forward to move westwards into a rural and mountainous valley. But we were terrible wrong. We had to cycle in pollution and misery for two lengthy days before we finally reached heaven on the other side of the Yellow River. (this article is in Norwegian language only)

Det går bratt oppover. Lungene jobber for full maskin. Musklene skriker etter oksygen. Pusten går tungt, men munnhulen er tørr og jeg har en ubehagelig følelse i luftrøret. Her er det ikke behagelig å være. Forbi meg suser store lastebiler tunglastet med kull og spytter ut kaskader av tykk eksos. Kullstøvet ligger tykt på bakken og vrivles rundt i luften og forsøker å kvele meg. ”Jeg vil bort herfra og det fort!” tenker jeg i det jeg strever meg videre i motbakken.

Den forurensede dalen

Dagen før hadde vi forlatt byen Fenyang som ligger ca 3 mil vest for den berømte gamle kinesiske byen Pingyao. Fra Fenyang dro vi rett vestover over et ca 800 meter høyt pass. Vi hadde bestemt oss for ikke å dra sørover til Xian, men derimot dra raskeste vei mot Xining. Det vil si vestover over en rekke fjell til millionbyen Lanzhou.

Turen over passet gikk veldig greit. Kineserne er heldigvis for oss flinke til å lage veier som slynger seg fram og tilbake opp fjellsidene og disse er derfor ikke så veldig bratte. Veistandarden på vei opp passet var til tider derimot veldig dårlig da asfalten hadde blitt slitt bort mange steder og avdekket store steiner og dårlig grus. Antakelig er veien blitt ødelagt pga at den er brukt som anleggsvei for en stor 4-felts motorvei som ble bygget oppe i fjellsiden parallelt med den gamle veien.

Det var på vei ned i dalen på andre siden av passe vi begynte kjenne forurensingen. På vårt amerikanske kart var det bare navngitt en liten by, i tillegg viste kartet et par landsbyer uten navn. Vi regnet derfor med at dalen var relativt lite befolket og vi så fram til å campe i frisk luft igjen etter å ha tilbrakt de 4 siste nettene på hotellrom i tett befolkede områder.

Men der tok vi grundig feil. Dalen var tett befolket hele veien. Det som på kartet var små landsbyer var i virkeligheten store byer i norsk målestokk. Fabrikkene lå tett som hagl og spydde ut svart røyk fra store piper. Kull ble brukt som energikilde både i husholdingen og i industrien og bidro derfor sterkt til forurensingen.

Etter bare et par timer på sykkelen var vi alle dekket av et tynt lag med kullstøv. Vi begynte å ligne på kullgruvearbeidere alle sammen. Det var tydelig at her ville vi ikke finne noen plass å campe. Vi måtte derfor ta inn på et hotell i en by ved navn Lishi.

Ser man bort fra skitten, fabrikkene og de nye stygge byene som antakelig er poppet opp i løpet av de siste 15 årene, kan vi ane at dalen for ikke så lenge siden har vært et idyllisk sted. Fjellene som omgir dalen er flotte, kultivert og terrassert gjennom hundrevis av år. Tradisjonelt har befolkningen delvis bodd i huler som er hugget inn i det porøse fjellet som i hovedsak består av sammenpresset sand. Slik bor folk her den dag i dag. Veldig eksotisk og spennede for 4 nordmenn som ikke har sett noe lignende før.

Dagen etter fortsetter vi videre vestover i samme dalføret. Forurensingen er like ille. Vi bliP nesten deprimert med tanken på at vi kanskje må fortsette å sykle gjennom tilsvarende forurensede områder i mange dager framover. Hele gleden med turen forsvinner der vi harker og hoster oss gjennom trafikken.Vi synes synd på dem som må bo her. Hvilken pris de må betale for den økonomiske framgangen som Kina har for øyeblikket!

Den Gule floden

Våre bønner blir hørt. Etter ca 5 mils sykling fra Lishi, kommer vi til den Gule floden hvor forurensingen i lufta er betydelig mindre. Underveis gjennom dalen opplevde vi et voldsomt tordenvær med masse regn. Regnet dempet forurensingen betraktelig og gjorde det igjen behagelig å puste.

Fjellet som gav oss troen på Kina tilbake
Vi krysser den Gule floden og fortsetter litt sørover langs elva før vi skifter retning for å ta en vei som går nesten rett nordover gjennom et nytt fjellparti.

Det viser seg fort at veien vi tar ikke er den veien som vi tror er på kartet. Veien er derimot en ny vei som er laget for å lette logistikken på den 4-felts veien vi etter hvert forstår skal gå nordover mot Indre Mongolia. Veien slynger seg malerisk oppe i fjellsidene og over fjellkammene og går derfor opp og ned hele tiden. Det er tøft for muskulaturen, men den flotte naturen og den friske fjellufta får oss i godt humør igjen og vi tolererer alle motbakkene uten å klage.

Vi camper høyt oppe på fjellet med kjempeflott utsikt. Vi ser en mengde små landsbyer under oss der de fleste av husene er hugget inn i fjellet. Alle fjellsidene er terrassert og kultivert.

Da vi går opp på en fjelltopp like ved campen vår for å få med oss solnedgangen, får vi besøk av en eldre mann og to unge gutter som begge snakker engelsk. Vi får vite at fjelltoppen vi sitter på ble brukt i gamle dager som et sted hvor det ble brent bål for å varsle om angrep fra Japan eller Mongolia. Denne fjelltoppen var bare en i rekken av en lang rekke med fjelltopper som går gjennom hele Kina.

Denne siste dagen gjennom fjellene klatrer vi totalt ca 1200m. Det ble en hard dag, men det har vært så mye flott og se på at det absolutt har vært verdt slitet. Vi har også sluppet unna biltrafikken som er svært stressende i Kina med høy fart og mye tuting.

Den fjerde dagen etter at vi forlot Fenyang ankommer vi en større by som heter Ylian. Vi oppdager etter ankomst at vi egentlig skulle ha tatt av vestover ca 4 mil før vi kom til Yulin. I morgen 17.mai må vi derfor sykle tilbake 4 mil før vi setter kursen rett vestover igjen mot Lanzhou.

Photo Album